Jeg er en av gamlingene på Ellen Ofstads Hesteforum. Jeg ble medlem i 1998, og har vært her siden.

Mitt første møte med hest var i en venninnes Penny-blader. Et gløtt og jeg var hekta. Deretter gikk det slag i slag med rideleir, stalking av hester i byen jeg bodde i og rideturer på utleiehester. Som 11 - åring fikk jeg begynne å ri en lyngshoppe som ble eid av en av pappas kompiser. Lille, unge Rosita var litt av en håndfull for en uerfaren 11 - åring, men det gikk på et vis. Vi ble ofte sett ryggende mot nærmeste grøft, eller rettere sagt hørt, for jeg var nok en noe høylytt rytter... Etterhvert fikk jeg flere ridekurs i sekken, og som 14 - åring fikk jeg min første hest på fôr. På 14-årsdagen min satte foreldrene min en annonse i avisen der det sto at jeg ønsket meg hest på fôr! Dermed kom Pota min vei! Pota var en godt voksen isis, et år eldre enn meg. Fantastisk flott første hest. Hun var ganske var og lærte meg mye om å omgåes hester.

Etter ett år med Pota fikk jeg en ny hest på fôr. Det var Robin, en da 6 år gammel lyngs/fjording vallak. Han var noe beryktet da han som regel kom hjem fra tur uten rytter, men etter å ha ridd Rosita og en del andre mer eller mindre uoppdragne lyngshester (stikkordet er uoppdragne, intet stygt sagt om lyngshesten! ) hadde jeg lært noen triks. Så vi kom godt overens etterhvert. Vi startet tilogmed et par stevner på slutten av fôråret, før han ble sendt tilbake til sin eier.

På begynnelsen av 90 - tallet var det ikke flust med hester i Finnmark, så utvalget var ikke akkurat stort. Min neste fôrhest ble en 2 år gammel lyngshoppe - Trollvik Nita. Jeg må innrømme at jeg ikke lenger husker hvorfor jeg valgte en så ung hest, men vi brukte i allefall vinteren til å kjøre henne inn. På sommeren fikk hun beste kjørepremie på fylkesutstillingen, så jeg var jo ganske stolt av den jobben!

Vi er nå kommet til 1993. Da var jeg ferdig med første år på videregående, og jeg ville bort. Jeg reiste til Nordfjordeid og tok et år på hestelinjen der. Et aldeles fantastisk år! Drømmeår! Vi red tre dager i uka, kjøretimer en gang i uka og teoritimer. I tillegg hadde vi en del teori. Vi lærte mye, og når jeg var ferdig der, følte jeg meg klar for å omsider kjøpe meg egen hest.

Valget falt på en Kornmo/Corny. Han skulle etter selger være en dansk varmblods, og jeg kjøpte i god tro uten å ha sett hesten. Ut av hengeren kom det derimot en sjarmerende varmblodstraver- vallak! Han var bare tre år, og jeg brukte følgende sommer og vinter på å ri han inn. Vi prøvde oss såvidt på innkjøring, men han hadde traumer i forhold til skjeker, så det ble med forsøket. Etter to år resignerte jeg og bestemte meg for å selge. Novak (som jeg døpte han om til) var ikke ridehesten jeg ønsket, og vi ble alltid hemmet av hans dårlige gangarter. Galoppen var såder og han hadde et ubehagelig stresstrav. Han ble dermed satt bort et år, for siden å bli solgt til noen i Buskerud.

Samtidig som jeg solgte Novak reiste jeg hjemmefra for å gå på skole. Dermed havnet jeg etterhvert forskjellige steder og red og trente ulike hester. Deriblandt ei kaldblodstraver hoppe som het Rokne Midi. Kjempeflott hoppe på tre år som jeg begynte å ri inn mens jeg studerte på Steinkjer.

I 2002 kjøpte jeg meg Amba, ei fullblodshoppe på 1 år som jeg eide i fire år. I 2006 solgte jeg henne til ei jente i Ålesund. Dermed gikk jeg uten hest et par år før jeg kom over drømmehesten min. Kjære, vakre Jordskjelv!

Jordskjelv er ei kaldblodshoppe, født i 2004. Jeg fikk henne av Anhne i Bergen siden hun har draktbruskforbeininger og ikke kunne gå i travtrening lenger. Utrolig flott hoppe som jeg har blitt veldig, veldig glad i. Drømmehesten på alle måter. Vi begynte så smått med lange tøyler høsten 2007 og innridning ut i oktober/november. Dessverre tiltok haltingen etterhvert som treningsintensiteten økte, og i romjula besluttet jeg å la ridningen være. Vi tok i stede et tak i Lange Tøyler-treningen og begynte å gjøre framgang der. I begynnelsen av februar merket jeg at haltheten tiltok igjen, til tross for at hun ikke ble ridd mer. Dermed måtte vi slutte med denne treningen også. Per i dag går Jordskjelv i en liten flokk bestående av 6 hester (kaldblods, islandshest, svensk halvblods, new forest og frieser). Hva fremtiden bringer vet vi ikke...

Vakre jenta mi...